Om våren
Den viktigste runden. Etter snøsmeltingen ser du hva vinteren har gjort: knekte heller, rader som har sklidd, løsnet beslag og skader på snøfangere og takrenner.

Vedlikehold
Skifer råtner ikke, blekner ikke og tåler frost. Men takrenner går tett, heller knekker og beslag løsner — og litt tilsyn i året er det som skiller et tak som varer i hundre år fra et som ikke gjør det.
Et skifertak er blant de mest vedlikeholdsvennlige takene som finnes. Selve steinen krever ingenting: den brytes ikke ned av sol, den råtner ikke, og den tåler frost og temperatursvingninger uten å ta skade. Det som trenger tilsyn er alt det andre — takrenner, beslag, fester og enkeltheller som har knekt. Her er hva du bør se etter, hvor ofte, og hvor grensen går for hva du bør gjøre selv.
1 gang i året
Tommelfingerregel
Fra bakken
Det meste kan sjekkes
80–150 år
Levetid med tilsyn
Årshjulet
Den viktigste runden. Etter snøsmeltingen ser du hva vinteren har gjort: knekte heller, rader som har sklidd, løsnet beslag og skader på snøfangere og takrenner.
Rensk takrenner og nedløp for løv og barnåler før regnet og frosten kommer. Tett takrenne gir isdannelse ved raftet, og is er tyngre enn snø.
Kraftig vind kan løfte enkeltheller ut av posisjon. Et raskt blikk fra bakken med kikkert etter en storm er ofte alt som skal til for å oppdage det.
En grundigere gjennomgang av beslag rundt pipe, gradrenner, vindskier og fester — gjerne hvert femte til tiende år, og helst av noen som er vant til å ferdes på skifertak.
Sjekklista
Loftet er ofte det beste stedet å starte. En lekkasje viser seg som regel på undersiden lenge før den gir seg til kjenne inne i huset.
Fuktmerker, misfarging, mugglukt eller lys som slipper inn der det ikke skal. Sjekk særlig rundt pipe, gradrenner og der taket møter vegg.
Knekte eller sprukne heller, heller som har sklidd ut av posisjon, og rader som har sunket eller bølget — det siste tyder på svikt i lekter eller sløyfer.
Beslag rundt pipe, gradrenner, vindskier og raft: sitter de fast, er de tette, har de rustet? Takrenner og nedløp skal være frie for løv og grus.

Mose og begroing
Mose og lav skader ikke skiferen i seg selv, og på eldre bygg er begroingen ofte en del av uttrykket. Problemet oppstår når mosen får bygge seg opp i overlappene mellom hellene: da holder den på fuktighet og kan lede vann sidelengs inn i taket i stedet for nedover og ut.
Blir det mye, børstes den løse mosen forsiktig av. Skal det spyles, skal det gjøres nedover taket og med lavt trykk. Høytrykkspyler hører ikke hjemme på et skifertak — trykket driver vann opp under hellene, løsner heller og sliter på fester og beslag.
Vi anbefaler heller ikke kjemisk behandling på eget initiativ. Skifer er naturstein, avrenningen havner i terrenget rundt huset, og gevinsten er sjelden verdt det. Er begroingen først blitt et problem, er den som regel et symptom på noe annet — mye skygge, tett løvverk eller dårlig avrenning.
Sikkerhet
Skifer blir svært glatt når den er våt eller frossen, og enkeltheller kan knekke under vekten av en person — særlig på eldre tak der festene har begynt å gi etter. Et tak er ikke stedet å ta sjanser.
Det gode er at du sjelden trenger å gå opp. En kikkert fra bakken, en runde rundt huset og en tur på loftet forteller deg det meste. Skal noen først opp på taket, skal det være med riktig sikring, forsvarlig atkomst og erfaring med å ferdes på skifer.
Er du usikker på hva du ser, ta kontakt — vi ser gjerne på et bilde av taket før vi avtaler noe mer.
Vinter
Et skifertak er dimensjonert for snølast. Måking er sjelden nødvendig, og det er en av de vanligste måtene å knekke heller på.
Spett, spade og hammer knekker heller og deformerer beslag. Er det istapper som er problemet, ligger årsaken oftere i takrenner og varmetap enn i taket selv.
Raser snøen ned over inngangsparti, uteplass eller fortau, er snøsikring det varige svaret — ikke måking hver vinter.
Tette nedløp gir isdannelse ved raftet, og isen kan dra med seg både renner og heller når den slipper.
Spørsmål og svar
Nesten ikke. Skifer råtner ikke, brytes ikke ned av sol og tåler frost. Det som trengs er jevnlig tilsyn og utskifting av enkeltheller som har knekt, samt at takrenner, beslag og gradrenner holdes i orden.
En gang i året er en grei tommelfingerregel, gjerne om våren etter at snøen har gått. Sjekk i tillegg etter kraftig storm eller en snørik vinter. Det meste ser du fra bakken med en kikkert, og loftet er ofte det beste stedet å oppdage en begynnende lekkasje.
Knekte eller sprukne heller, heller som har sklidd ut av posisjon, rader som har sunket, rust eller løse fester, tette takrenner, og beslag rundt pipe og gradrenner som har løsnet. På loftet: fuktmerker, misfarging og lukt.
Vi anbefaler det ikke. Skifer blir svært glatt når den er våt eller frossen, og enkeltheller kan knekke under vekten din — særlig på eldre tak. Bruk kikkert fra bakken, og la noen med riktig sikring og erfaring ta selve arbeidet på taket.
Én knekt helle er ikke en krise, men den bør byttes før vannet finner veien videre ned i undertaket. Hellen erstattes med en tilsvarende i samme type og format. Enkeltheller skifter vi som en del av en gjennomgang eller annet arbeid på taket — ta kontakt, så finner vi ut hva som er praktisk.
Litt mose skader ikke skiferen, og mange synes den kler taket. Blir det mye, kan mosen holde på fuktighet og lede vann feil vei i overlappene — da bør den bort. Løs mose børstes forsiktig av, og eventuell spyling gjøres nedover, aldri opp under hellene.
Nei. Høytrykk driver vann opp under hellene og inn i overlappene, kan løsne heller og slite på fester og beslag. Skånsom børsting eller lavt vanntrykk nedover taket er riktig framgangsmåte.
La snøen ligge, med mindre snølasten er uvanlig stor. Ikke hakk eller skrap is av skiferen — det knekker heller og skader beslag. Er takras et problem, er snøfangere den varige løsningen.
Ta kontakt med et par bilder av taket og litt om bygget, så finner vi ut sammen hva som bør gjøres — og når.
Eller send e-post til hp@fjellskifer.no